|
|||
|
Hovedside Hva er lys Fotosyntese Begreper Kelvin Lysrør Lyskilder Elektrisk DIY Linker Artikler |
|||
|
Det vi mennesker oppfatter som lys, er elektromagnetisk stråling med bølgelengder i området mellom omtrent 380 nm og 760 nm. Strålingsenergi utenfor dette området er ikke synlig. Den elektromagnetiske strålingen i dette området kalles derfor for det synlige spekteret. Dersom det er tilnærmet like mengder av alle bølgelengdene i dette området, vil vi oppfatte det som "hvitt lys". Dersom det er ujevn fordeling av de ulike bølgelengdene, vil vi oppfatte det som farget lys. Hvis lyset kun består av en enkelt bølgelengde kaller vi det for monokromatisk lys. Dette gjelder f.eks. lyset fra en LASER, som kjennetegnes ved at den bare sender ut energi rundt en bestemt bølgelengde.
I våre dager regner vi det som Newtons fortjeneste å påvise at lyset er sammensatt av en rekke ulike bølgelengder (ulike sorter lys). Hans ekspriment hvor han spaltet sollys med et trekantet glassprisme og påviste de ulike fargene i det synlige spektret, dannet grunnlaget for all videre forskning innen optikken. Newton bedømte det synlige spektret til å omfatte syv farger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Dette er også fargene som vi ser i regnbuen: regndråpene virker nemlig som små prismer som spalter sollyset.
Det er viktig å være klar over at det vi
mennesker oppfatter som farger, i utganspunktet ikke eksisterer i naturen.
Fargeopplevelsen skyldes utelukkende at synssansen (øyet og
hjernen) oppfatter/tolker de ulike bølgelengdene som forskjellige
fargetoner.
Ultrafiolett 380-280 CIE-DIAGRAMMET Figuren under viser det såkalte CIE-diagrammet fra 1931. Formålet med CIE-diagrammet er å vise alle tenkelige fargetoner og fargemetninger som kan blandes med additiv fargeblanding. For å komme frem til dette diagrammet kreves det en del utledninger og beregninger som vi skal hoppe over. Vi skal istedenfor se på hva vi kan lese ut av diagrammet.
Rundt på den hesteskoformede kurven (spectral locus) finner vi alle mettede spektralfarger fra rødt til fiolett (blått). Spektralfargene gjenkjenner vi fra det synlige spekteret man får hvis man spalter hvitt sollys. Mellom rødt og fiolett/blått er det en rett forbindelse uten bølgelengde angivelser. Her ligger alle mettede purpurfarger som kan dannes ved additiv blanding av rødt og blått, og linjen kalles derfor for purpurlinjen. Siden rødt og fiolett/blått ligger på hver sin ende av det synlige spektret, møtes disse aldri i naturen og de har derfor ingen entydig bølgelengde, selv om de uten problemer kan fremstilles. Dersom vi beveger oss innover fra omkretsen av CIE-diagrammet, avtar metningen etterhvert som vi nærmer oss midten av diagrammet. Det hvite punktet i midten står for balansert forhold mellom de tre fargete lysstimuli, med andre ord en nøytral hvit eller grå fargetone (avhengig av luminansen).
Synssansen:
Gjennom evulosjonen har menneskets øye tilpasset
seg til å være mest følsomt i det området
som dagslys representerer. Den menneskelige synssansen består at øynene som omdanner det innkommne lyset til elektriske/kjemiske impulser og hjernen som tolker og analyserer bildene. Øyet består hovedsakelig av et linsesystem som fokuserer det innkommne lyset på netthinnen. Selve netthinnen består av et stort antall lysfølsome celler, kalt staver og tapper. Tappene sørger for fargesynet og detaljsynet, men de ikke virksomme under dårlige lysforhold. Stavene er mye mer lysfølsomme, og under dårlige lysforhold er det bare stavene som er virksomme. Stavene kan imidlertid bare formidle et sort/hvitt syn. Det er derfor vi ikke er istand til å oppfatte farger i tussmørket ("i mørket er alle katter grå"). Av tappene er det tre slag, som reagerer på hver sin del av det synlige spektret: kortbølger, mellombølger og langbølger. I prinsippet vil det si at de tre slags tappene reagerer på hver sin farge: rødt, grønt og blått. Denne teorien, som kalles for tristimulusteorien, viser at alle farger kan dannes ved å blande ulike mengder av rødt, grønt og blått lys (teorien er basert på forsøk med tre monokromatiske lyskilder). Disse tre fargene kalles primærfarger og denne måten å blande farger på kalles for additiv fargeblanding. Blanding av rødt og grønt gir gult lys, blanding av rødt og blått gir magenta (purpur/lilla) og blanding av blå og grønt gir cyan (turkis). Hvitt er i denne sammenheng resultatet av en balansert og maksimal blanding av alle tre farger. Opptrer alle tre moderert, blir resultatet grått.
Kilde: Blant annet Espen Braathen. Link: www
|
|||
| Siden ble sist oppdatert 21. November 2009 | |||
|
< Hjem
| Toppen av siden | Kontakt
> |
|||
