Velkommen til Akvariebelysning...                                                 Hjem   Kontakt

Hovedside   Hva er lys   Fotosyntese   Begreper   Kelvin   Lysrør   Lyskilder   Elektrisk   DIY   Linker   Artikler 

Lysrør

På denne siden vil jeg konsentrere innholdet mest om lysrør da det er disse som er mest brukt i akvarie-samenheng.

Hurtigvalg:
Om lysrør | Levetid | Lysrørtyper | Lysrørlengder | T8 vs T5 | Forkoblingsutstyr | Reflektorer

Om lysrør:

Lysrør er veldig vanlig i akvariesamenheng. De er rimelige i drift siden de avgir omtrent 4 ganger så mye lys i forhold til tilført effekt sammenlignet med en glødepære. På den annen side så er de mye mer kompliserte å innstallere på grunn av at de krever endel utstyr (forkoblingsutstyr) for å fungere.

Du er sikker kjent med standardene "kald-hvit" og "varm-hvite" lysrør som selges bl.a i lampeforetningene etc, men det finnes hundrevis av varianter i størrelser, utforminger og avgitt spektrale lysfordelinger. Dette kan du lese mer om under emnet lysrørtyper.

Lysrøret fremstiller lys ved at en starter skaper en spenningspuls som igangsetter en utladning av gassen i lysrøret. Utladningen genererer ultrafiolett lys som transformeres til synlig lys når det treffer det fluorescerende belegget (fosfor) på lysrørets glassvegg. Med forskjellige kjemiske sammensetninger på fosforbelegget kan man bestemme den spektral fordelingen. Det er strømmen gjennom røret som begrenser/øker utladnings prosessen og dermed bestemmer lysutbyttet.

Lysrørs levetid:

Skjønt lysstofflys er meget energieffektive, er det et spesielt kjipt fenomen som er kjent som "elektrodeforfall", som forårsaker, med tiden, at mindre energi blir overført gjennom kvikksølvdampen. Nettovirkningen er at røret sender ut mindre og mindre lys ettersom det blir eldre. Det ser ut for oss som om den samme mengden lys blir produsert til det plutselig slutter å fungere. Dette tar lang tid (flere år), men i akvariesamenheng så lønner det seg å skifte rørene oftere. Røret svekkes først i de lave og høye delene av lysspekteret (blå og rød) som plantene's fotosyntese er mest avhengig av. En tommelfingerregel har vært å skifte standard rør etter 9 måneder for å opprettholde god belysning.
Hvis man har elektronisk ballast eller såkalte T5-rør i armaturen blir levetiden lengre. Dette kan du lese mer om under emnet om forkoblingsutstyr og elektrisk.

Lysrørtyper:

Det finnes mange forskjellige typer lysrør. Det er store variasjoner når det gjelder effekt, størrelser, lengder, lysutbytte, fosforbelegg og derav fargetemperaturer (Kelvin).

I dag er de aktuelle størrelsene her i Europa såkalte T8 og T5 lysrør. Forskjellene kan du lese mer
om under emnet T8 vs T5.

Tx angir diameteren på rørene i 8-del's tommer. Det vil si at T8= 8/8" eller 26 millimeter, og T5 er 5/8" eller 16 millimeter i diameter. Tidligere fantes T12 (1,5" - 38 mm) også men disse er ikke vanlig lenger her i Europa. T12 er forsatt veldig vanlig blant akvarister i Amerika.

 T5                            T8                          T12

Produsentene av industrirør skiller rørene etter disse betegnelsene:

Varm hvit: 3000 K
Kald hvit: 4000 K
Dagslys: 6000 K

Kelvingraden angir hvitområdets fargetone. En annen viktig parameter for lysrør er Ra-index'en. Det er viktig å ha en Ra-index som ligger opp mot 100. Dette er en betegnelse som sier noe om hvor nær vanlig dagslys en lyskilde produserer lys. Oppgis i %. Les mer om dette under seksjonen om lystekniske begreper.

Fullspektrumrør har en kjemisk sammensetning i fosforbelegget som gir topper i flere av lysspekterets farger.
Disse er gode å bruke for planter fordi man får med seg de blå og rød delene av spekteret som plantene trenger.
Standard fullspektrumsrør har tre topper, og produsentene hevder at disse har opptil 30% mer lysutbytte enn standard rør. Dette er da lysstyrke målt i Lumen som er i forhold til øyets følsomhetskurve.

Lysrørlengder:

En tabell over lengder, typer, effekter etc kan du se ved å klikke her.

T8 vs T5:

Den største forskjellen mellom T5 og T8 er at T5 har høyere effekt enn T8 i forhold til lengden.
Det var hele intensjonen med å innføre T5. Arkitekter og designere av kontorer og industrilokaler, krevde at armaturavstanden måtte bli større og armaturene mindre.
Derfor kom ingeniørene opp med T5.
Lysrørarmaturen kan produseres mindre og med bedre reflektorer som ikke trenger så mye plass for å være effektive.
I et akvarium der lengden på karet er gitt, så kan vi dra fordel av dette ved å bruke tilnærmet samme lengde på T5 rør som T8 rør, og dermed får vi mer lys i karet. I tillegg så er reflektorer for T5 betydelig bedre enn originale T8 reflektorer. Det blir også plass til flere rør med optimale reflektorer. Les mer om reflektorer lenger nede på siden.
T5 har i tilegg noe høyere virkningsgrad enn T8 (ca 10%) og levetiden er omtrent den doble. Les mer om dette under levetid.

T5 krever elektronisk forkoblingsutstyr.

Forkoblingsutstyr:

Starter:

Eksempel på startere:

Starteren sørger for samen med den magnetisk ballasten (altså ikke elektronisk forkobling) å gi en startpuls til lysrøret.
Starteren byttes normalt når røret byttes, men det fins "long-life" utgaver eller elektroniske "evigvarende" varianter.
Startere er enten for hvert enkelt rør eller en for seriekoblede rør.
De er merket med "Single" (1X) eller "Serie" (2X).
Hvis du bare har en starter i armaturen og ett rør, eller en starter for hvert rør, så er det "Single" eller "1X" du skal bruke.
Hvis du bare har en starter i armaturen og to rør, så er det "Serie" eller "2X" du skal bruke.
Starterne er også merket med hvilke røreffekter de er beregnet for.

Ballast:

En "ballast" i lysrørsamenheng har som eneste oppgave å sikkre en startpuls til røret og å opprettholde korrekt og jevn strøm til røret. I utgangspunktet finnes det to typer såkalte "ballaster". Andre navn som blir brukt på ballast er: drossel, motor, reaktor, coil, etc.

Eksempler:

1. Magnetisk ballast	2. Elektronisk ballast

1. Magnetisk / spoletype: Denne er bygd som en transformator og kjennetegnes ved at den veier betydelig mer enn den elektroniske ballasten. Man må ha starter ved et slikt system.
2. Elektronisk ballast: Denne er bygd opp rundt prinsippet "switchmode" strømforsyning.
   Tilført spenning "klippes" opp i en veldig høy frekvens og styres deretter ut til riktig strøm/frekvens. Den består kun av elektroniske komponenter og har en betydelig høyere virkningsgrad enn magnet/spoletypen. Til sammenligning: mobilladere i dag er svært lette i forhold til tidligere utgaver som var store, tunge og varme.
   De gamle var standard transformator/spenningsregulering mens de nye nå er såkalte switch-mode strømforsyning.
   Det er ikke behov for starter i ett anlegg med elektronisk ballast.

De elektroniske ballastene har store fordeler i forhold til magnet/spoletypen:

• Lenger levetid på rørene på grunn av "soft-start" som sparer elektrodene.
• Flimmerfritt lys på grunn av høyere frekvens på strømmen.
• Øyeblikkelig tenning av rørene.
• Systemeffekten vil være 25 - 30% lavere enn ved bruk av konvensjonelt forkoblingsutstyr.
• Man slipper tennere.
• 80% lavere vekt og 40% mindre volum.
• Bedre fargestabilitet på lyskilden.
• Automatisk utkobling av defekte og utbrente lyskilder.

Lysmengden vil i begge tilfeller være lik.

Elektronisk ballast kan brukes både på T8 og T5, men T5 kun er designet for elektronisk forkoblingsutstyr.

Reflektorer

En svært viktig faktor for å oppnå godt lys der vi vil ha det, nemlig ned i akvariet, er lysrørets reflektor.

En god reflektor sørger for at lyset som sendes oppover og til sidene fra lyskilden blir reflektert nedover og ikke opp i armaturet eller tilbake inn i lyskilden.

Eksempler på reflektorer:

Reflektor for HM-pærer.	T5 reflektor (måkevingeprofil)

Måkevingeprofilert reflektor. Et must hvis du investerer i T5...!

Husk å rengjør rør og reflektorer av og til med mildt såpevann.

< Hjem | Toppen av siden | Kontakt >
<!-- Gunnar Nystul © 2009 -->